Vurdering av - eller for? – læring

Våre vurderinger må ha betydning for fremtiden. Ikke bare i bakspeilet

Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, har sammenhengen mellom læreplanmål og vurderingsformer fått ett nytt fokus i skolen. I forskrift til opplæringsloven fra 2006 er hele kapittel 3 viet vurdering i grunnskolen. Det er spesifisert at både formativ og summativ vurdering skal benyttes. Den formative vurderingen skal fremme læring, mens den summative skal gi informasjon om elevens ståsted ved avslutning av grunnskolen. Du finner for øvrig hele forskriften her. Dette tolker jeg som at man fortrinnsvis skal bruke den formative vurderingsformen, da det er denne som skal fremme læring. Regjeringen kom i august 2010 med et nytt rundskriv angående vurdering. Dette finner du her. I dette rundskrivet er fokus på formativ vurdering økt. Dette må bety at den norske skole fortsatt ikke er flink nok til å benytte formativ vurdering.

Hvorfor er det slik? I følge kunnskapsdepartementet i det sist omtalte rundskriv er det fire grunner til at den norske skole utmerker seg i negativ retning når det gjelder vurdering. Disse fire grunnene er som følger: mangel på kompetanse i å vurdere, regelverket for individuell vurdering virker ikke klart nok og det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen. Den norske skolen er selvfølgelig et stort system, men det skal være mulig å finne en løsning på disse problemene.

                                                                                                                                                   

For å fremme elevenes læring er det nødvendig at vi løser disse problemene så raskt som mulig. At elevene vurderes på riktig måte og dermed har innsikt i hvor de står i forhold til læringsmål er rangert av John Hattie som det mest effektive for læringen. Hans store metaanalyse, som tar for seg over 80 millioner elever, rangeres det viktigste for læringen å være at elevene vet og kan forklare for læreren hvilket nivå de ligger på. De må vite hva de kan og hva de ikke kan. Du kan lese mer om Hatties metaanalyse her.

For å kunne gi elevene den konkrete og veiledende vurderingen som fremmer læring er en operasjonalisering av kompetansemålene nødvendig. En variant av operasjonalisering av kompetansemål er at læreplanmålene brytes ned til konkrete delmål og konkretiseres. Disse delmålene vil være det som benevnes som læringsmål. Mer om dette kan du lese på skolenett.  

En annen form for operasjonalisering av kompetansemål, som etter min mening benyttes alt for lite, er såkalt ”Big Ideas”. I dette ligger det at man går ut fra en grunnleggende ide, eller et særdeles sentralt fenomen, og grupperer flere mål innenfor dette. Denne formen er ute etter de store sammenhengene - gjerne på tvers av fag. Med dette kan elevene lettere se sammenhengen mellom de ulike fagene, elevene opparbeider kompetanse i å overføre kunnskap fra en kontekst til en annen. Læringen blir dermed for mange mer meningsfylt og anvendbar.

Jeg tror at vi som driver og skal drive med undervisning framover må bli mer målrettet i vår bruk av vurdering. Vurdering må sees på som et verktøy til å nå et mål, ikke bare som et verktøy til å beskrive resultat. Min erfaring fra skolen er at veien mot mer kompetent bruk av vurdering i aller høyeste grad er i gang, og jeg er overbevist om at vi kommer til å fortsette denne veien og bli bedre og bedre i dette.