Utnytt nettet - ikke la deg fange

CC: Cobalt123/Flickr

Våre lese- og skrivevaner endres kontinuerlig, slik de alltid har gjort - så også med fremveksten av internett, og nå den nye web 2.0- kulturen. La oss benytte oss av mulighetene!

Nettopp dette, at disse vanene endres kontinuerlig, er et viktig perspektiv. Man må ikke fanges i den lite fruktbare tankegangen om at alt var bedre før. Mens web 1.0, som for øvrig fortsatt er i bruk side om side med web 2.0, stort sett dreier seg om å motta, lese og publisere informasjon er web 2.0 mer dynamisk. Web 2.0 er preget av at brukerne deltar, kommuniserer, skriver og leser, søker osv. Med dette har tempoet endrer seg. Det er alltid mye tekst tilgjengelig på internett. Siden ”alle” deltar og legger ut tekster vil disse inneha varierende grad av kvalitet og troverdighet. Noen av teksten er relevant og av god kvalitet, noen er ikke det. Leseren må selv orientere seg. Han eller hun gjør dette ved å lese overskrifter, skumme gjennom deler, klikke seg fram og tilbake, for eksempel via en hypertekst, ja kort sagt å surfe på nettet.

Hypertekst gir mange muligheter, i form av at dette ofte er en multimodal eller sammensatt tekst som kan inneholde både film, bilde, tekst, lyd osv. Med dette kan den romme mye mer informasjon enn en trykt tekst. I tillegg vil den kunne appellere til et bredere publikum i og med at leseren har andre muligheter enn tekst til å innhente informasjon. Men en hypertekst krever også en god del kompetanse, erfaring og selvdisiplin.  Det er lett å bli avledet og dermed ukonsentrert. Leseren kan rett og slett falle bort fra det han eller hun opprinnelig holdt på med. Leseren står ofte selv i stor grad for å oppnå progresjon i teksten, dette krever etter min mening høy grad av kompetanse. Kompetanse både innenfor denne typen lesing og ofte også kompetanse innenfor det temaet leseren holder på med.

Sosiale media, som facebook , twitter  og ulike blogger, er blitt sentrale møtesteder i dagens samfunn. PLN (Personlig Lærende Nettverk) er et eksempel på en særdeles konstruktiv bruk av sosiale media. I et PLN er det snakk om å benytte nettverket sitt i de ulike sosiale media til å innhente og dele informasjon og erfaringer. Her kan du se en fin presentasjon over hvordan du oppretter et PLN.  

Både Twitter- og Facebook-oppdateringer er relativt korte utsagn. En tweet har en begrensning på 140 tegn. Dette fører til at en er nødt til å få fram sin mening på en kort og presis måte. På samme tid er disse utsagnene raskt borte i og med at de faller nedover på siden etter som det kommer nye. Denne korte levetiden gjør at utsagnet er nødt til å være slagkraftig for ikke bare å gli ubemerket nedover siden og bli borte.  I tillegg til å være kort, presis og slagkraftig må den som ytrer seg på nett være kjapp. Det er mange som vil ytre seg og nyhetsverdien faller raskt.

Felles for lesing og skriving på nett er at det ofte går raskt. Skolen og dagens elever har derfor en stor utfordring i de tekstene som krever tid. De tekstene som er avhengig av dveling ved teksten for å oppnå en dypere erkjennelse. Det er viktig at dagens skole også gir ro og tid til disse tekstene slik at elevene oppnår den kompetansen de trenger på det området. Dette har jeg for øvrig skrevet mer om her.

Elevene må lære å orientere seg effektivt og å oppnå progresjon og sammenheng i en hypertekst. Elevene må også lære å ha et bevisst forhold til hvordan de ønsker å framstå på internettet. Hvor mye av seg selv de ønsker å dele.  Å bevege seg på internett stiller krav til digital kompetanse.

Digitale verktøy gir mange muligheter til ulike arbeidsformer. For eksempel kan elevene lage blogginnlegg. Elevene vil med dette kunne jobbe med en rekke kompetansemål fra læreplanen. Både målform og tema kan styres ut fra undervisningen. Elevene kan få i oppgave å legge inn et visst antall hyperlenker, bilder, videoer, emnetagger osv. Respons, kommentarer og diskusjoner er også relevante bivirkninger av et blogginnlegg, ja, mulighetene er mange. Med wiki er det også mange muligheter som egner seg i skolen. En er at elevene selv lager en wiki. Her må elevene jobbe i gruppe og det egner seg etter min mening best til litt større prosjekter. Eller læreren kan lage en felles til klassen om et tema og alle kan gå inn og redigere. Ulik bruk av Powerpoint er også nyttig i skolen. Igjen kan dette både benyttes av læreren i undervisning eller elevene kan få i oppgave å lage en Powerpoint-presentasjon. Youtube er som regel populært blant elever. Dette kan brukes i undervisningen, en kan både finne små filmsnutter å vise elevene og elevene kan selv lage filmer som legges ut. Det er mulig å legge ut filmer på lukkede forum på Youtube.

CC: Josh Bozart/Flickr

Den nye web 2.0-kulturen byr på både utfordringer og et hav av muligheter. En stor utfordring for lærere som arbeider i skolen er at elevene, i motsetning til lærerne, er vokst opp med digitale verktøy og internett. Det vil si at det handler om en arena der elevene kanskje føler seg tryggere og mer hjemme enn læreren. Elevene er på hjemmebane og læreren må til en viss grad sette seg inn i spillereglene. Selv spør jeg ofte elevene hvis det dukker opp problemer med den tekniske biten, kompetansen sitter jo i rommet, og jeg har utelukkende hatt positiv erfaring med dette. Men uansett hvilke holdninger, kunnskaper og følelser læreren måtte ha ovenfor teknologi så er teknologien kommet for å bli. Og en stor del av ansvaret for å lære elevene digital kompetanse, eller digital literacy, ligger hos læreren og skolen.